Hvordan velge din leverandør

Til tross for lokale skatte- og markedsinsentiver er det et faktum at man ikke enkelt kan erstatte sitt dieseldrevne framdriftssystem med noen batterier og en elektrisk motor.

Elektriske og hybride løsninger i den maritime sektoren krever et nytt sett med hensyn og designprinsipper for fartøyet eller flåten din. Videre er klassifiseringsselskaper fremdeles i ferd med å etablere sikkerhetsforskrifter, standarder og sertifiseringer. Men utslippene våre må ned, og til tross for noen begrensninger er elektriske løsninger veien fremover.

Selv om dette er et globalt problem, begynner reduksjonen av utslipp med lokale løsninger. Lokale myndigheter bør bidra til å drive utviklingen og implementeringen av løsninger med lave til null utslipp med de midlene de har tilgjengelig. Privat sektor spiller også en viktig rolle ved å ta i bruk nullutslippsløsninger og tilpasse driftsmodellen sin til denne nye teknologien.

Derfor streber vi etter å informere og gi opplæring om tilgjengelig teknologi i dag, samt nye produkter, innen hybride og elektriske løsninger til sjøs. Dette holder oss i BOS Power på tå hev og i stand til å levere de aller beste skreddersydde fartøyene, optimalisert for effektivitet og lavere utslipp. Det bidrar også til å bygge en kunnskapsbase for realistisk og pragmatisk politikkutforming i fremtiden.

Fremtiden er elektrisk, og selv om både teknologi, regulerende organer og industrien må modnes til dette nye paradigmet, er vi mer enn optimistiske med tanke på hva fremtiden vil bringe.

De bærekraftige løsningene vi implementerer i dag er avgjørende for de miljøutfordringene vi står overfor, men legger også grunnlaget for nye forretningsmodeller, industrier og tjenester.

Leverandøren din bør være klar over tilgjengelig ladeinfrastruktur og kunne gi råd om dens egnethet for din drift.

For det første har drivstoffinfrastrukturen (diesel) blitt bygd ut gjennom mer enn et århundre. Operatører av dieseldrevne fartøyer trenger sjelden å bekymre seg for dette. Disse fartøyene krever normalt en påfylling en gang i uken, og i verste fall kan en tankbil kjøres ned til kaia.

Når det gjelder hybride og elektriske fartøyer, blir spørsmålet mer komplekst. Det handler ikke bare om å ha et ladesystem, eller om skipets driftsprofil tillater den nødvendige ladetiden. Hvorvidt havnen, eller til og med regionen, har nettkapasiteten til å levere den nødvendige ladeeffekten er en mye større utfordring og et hinder for mange operatører.

Selv om man kan bygge en ladestasjon ved kaia, er konstruksjonen av høyspent infrastruktur en helt annen utfordring.

For fartøyer som kun trenger nattlading, er det mindre utfordrende. Den “dryppladingen” som kreves kan tilrettelegges på de fleste steder. Imidlertid krever fullt elektriske hurtigferger, som seiler ruter med høy frekvens, høyeffekts hurtiglading flere ganger daglig.

Du vil ikke finne dedikert megawattkapasitet overalt. Derfor er det viktig å undersøke alternativene i regionen du skal operere, spesielt hvis du opererer på ruter med høy frekvens og/eller langt fra urbane sentre.

Det finnes løsninger selv under slike forhold. Hvis fartøyet ditt krever hurtiglading der nettkapasiteten er utilstrekkelig, kan du se et eksempel fra Gudvangen, Norge. Her installerte en operatør av et elektrisk sightseeingsfartøy en “Powerdock”. Dette er en flytende lekter med en batteribank som sakte lades av det tilgjengelige nettet. Denne kraften kunne deretter raskt overføres til et fartøys batterier ved kai, noe som løste utfordringen med begrenset nettkapasitet. Det fungerer også som et depot for skipets svart-/gråvann, som deretter sendes til et landbasert renseanlegg.

Det er viktig å tenke fremover og vurdere strengere forskrifter og avgifter på skadelige utslipp.

I begynnelsen kan det hende du bare ser på dette som et aspekt for turistmarkeder som drar nytte av en stille, luktfri tur i naturskjønne omgivelser. Men å vurdere utslipp og dets betydning er ikke engang et spørsmål i denne veiledningen.

Tendenser viser at markedskreftene påvirker og får konsekvenser for operatører når det gjelder deres miljøavtrykk. Selv de mest høyrøstede klimaskeptikerne har trukket seg tilbake, og det er ingen tvil om at et grønt skifte er på vei over hele verden. Dette gjenspeiles gjennom hele kapitalstrukturen i sjøfartsindustrien. Den offentlige opinionen er klar. Banker og finansinstitusjoner vil være tilbakeholdne med å gi lån og finansiering til organisasjoner som ikke tar hensyn til miljøavtrykket sitt. Myndigheter er mindre tilbøyelige til å gi kontrakter og/eller konsesjoner til operasjoner med samme holdning. Passasjerer og kunder er også mindre tilbøyelige til å velge det som oppfattes som et “skittent” alternativ.

Dette er noe vi kan regne med blir enda mer utbredt. Fossil energi har vært dypt forankret i alle industrier over det siste århundret og vil ikke bli erstattet enkelt. Derfor gjør vi det vi kan. Fokus på å “gjøre det vi kan” innebærer strengere forskrifter og avgifter på skadelige utslipp, der de kan anvendes. Mer etter hvert som tiden går og den globale temperaturen stiger.

I dag tillater noen bysentra i Europa, som Brussel, ikke dieselkjøretøyer over en viss utslippsgrense å komme inn. Dette har igjen innvirkning på bruktmarkedet. Det er ikke usannsynlig at vi vil se lignende forskrifter implementert på sjøruter og vannveier i fremtiden. Dette har innvirkning på bunnlinjen i dag, samt bruktverdien av fartøyet ditt i fremtiden.